Ikke helt ulikt hvordan man skal digitalisere en virksomhet er min påstand.
3. september 1967 var forhåpentligvis en stor dag for mine foreldre. Jeg kom til verden med skrik og skrål som veldig mange andre. Jeg tro det fortsatt skrikes og skråles litt når det drar seg til. Samtidig tror jeg mine foreldre, som mange andre i Norge på den tiden, hadde et halvt øye på det som skjedde i nabolandet. Sverige skulle nemlig legge om til høyrekjøring denne dagen.
Så hvordan forbereder man seg til en nasjons omlegging fra venstrekjøring til høyrekjøring?
Sverige hadde på den tiden 1 976 248 registrerte kjøretøy. Det var personbiler, traktorer, lastebiler, busser, motorsykler og andre former for kjøretøy.
Sveriges daværende vegtrafikklov tok hensyn til venstrekjøringen, skiltene sto på venstre side, vegmerkingen understøttet venstrekjøring, all trafikkopplæring ble formidlet med venstrekjøring som utgangspunkt. De fleste bilene hadde faktisk rattet på venstre side, men de fleste bussene hadde rattet på høyre og inngangsdørene på høyre side.
Bare tenk på det faktum at alle skiltene måtte flyttes til andre siden av veien! Ingen liten oppgave bare det.
Slik så det for øvrig ut;
Foto: NTB
Og det er kanskje ikke helt ulikt hvordan mange føler at en stor digitalisering treffer ens egen organisasjon. Alle er litt forvirret og usikre på hvordan man skal gjøre ting. Plutselig synes man kanskje ikke at opplæringen eller informasjonen likevel var god nok Man kjenner på et behov for å kjefte litt og peke på de som tok beslutningen; «Dette kunne man da ha gjort bedre…og hva er egentlig visten med hele greia»
Hvordan griper man denne trafikale omleggingen an?
Jo, litt på samme måte som man griper av en digitalisering i en virksomhet.
Kartlegging
Det er naturligvis helt avgjørende å ha en forståelse av størrelsen på oppgaven og hva den faktisk innebærer. Sverige hadde ca 2 millioner kjøretøy og sikkert dobbelt så mange innbyggere med sertifikat og «gammel» kjøreskoleopplæring. Hvor mange brukere har vi i dag som benytter de gamle systemene og hvilke funksjoner og oppgaver utfører de? Hvilke må erstattes og hvilke kan vi slutte å gjøre? Hvilken kompetanse har brukerne mtp de nye systemene (les: ny teknologi)?
Informasjon
Mye informasjon, forskjellig informasjon og oppdatert informasjon. Det er vel få ting som undervurderes så sterkt som hvor mye informasjon som må ut i en organisasjon før den når alle og forstås av alle. Et månedlig nyhetsbrev er fint, men tilpasset informasjon i flere kanaler, flere ganger er enda bedre.
Regler
Nye regler må lages for hvordan man skal forholde seg til den nye teknologien. Gamle rutiner, gamle brukerveiledninger og instruksjoner må som oftest bare kastes eller i beste fall oppdateres. De gamle video-ene som ble spilt inn under opplæringen av arkivsystemet kan i seg selv kanskje bare arkiveres.
Mest sannsynlig vil data fra ulike systemer i større grad brukes på tvers av systemene. Noen regler om bruk og gjenbruk, om datakvalitet og dataforvaltning er på sin plass.
Opplæring
Opplæring – opplæring – opplæring. Det er vanskelig å få understreket nok ganger hvor viktig opplæring er i slike prosjekter. Mye opplæring. Mye mer enn det du tror. Ikke knip inn på opplæringsbudsjettet! Jeg kjører etter en tommelfingerregel som er at vi planlegger med det vi tror er det faktiske behovet…og så dobler vi det.
Standardisering
Noe som høres veldig enkelt ut er at «vi må standardisere». Det er med få unntak at det er dette som krever mest av en virksomhet, spesielt de med mange spesialfelt og faglige miljøer. Hvor langt man skal strekke standardiseringen er en sak, men når det gjelder data, metadata, klasser og kategorier, entiteter og andre ting knyttet til informasjon som skal benyttes på tvers av nye systemer er det avgjørende med standardisering og en del standardisert bruk av standardisert data.
(Sjekk ut definisjon av «samboerskap» på nettet så skjønner du hva jeg mener…)
Infrastruktur
Dette er kanskje den enkleste delen av digitaliseringen. De nye systemene og utviklingen av løsninger for å løse oppgaver eller levere tjenester. Å lage nye it-systemer er enkelt sammenlignet med å få folk til å ta dem i bruk.
Ledelse
Ledelse, endringsledelse. Det er lett å snakke om hvor viktig ledelse er for slike store endringer i organisasjoner og virksomheter. Faktum er at også dette er krevende. Det går med mye tid på å forklare, avklare og klargjøre. En tydelig ledelse er viktig for å berede grunnen for endringene og for å bygge forståelse for HVORFOR endringene kommer og HVA man vil oppnå og for HVEM dette gjør hverdagen bedre.
Konsekvenser
Alle endringer har en eller annen konsekvens. I Sverige ble trikken nedlagt i mange byer som følge av omleggingen. Det ble rett og slett for dyrt å tilpasse dem og øvrig infrastruktur til høyrekjøring. Virksomheter vil oppleve å måtte forlate en gammel metode, gamle rutiner eller gamle systemer.
(Foto: Youtube)
Flytt deg over i høyre felt og ikke kjør raskere enn 30km/t var beskjeden bilistene fikk fra myndighetene.
Eller som vi sier ved systembytter;
«Her er det nye systemet. Trykk deg litt rundt og gjør deg kjent. Det er ikke farlig»
Jeg kan vanskelig forestille meg en vanskeligere og mer «praktisk» øvelse enn denne enorme trafikale omleggingen. Samtidig så er det en oppgave som må være fantastisk spennende å gjennomføre. Noe som kanskje kommer i nærheten spenningsmessig, må i så fall være å digitalisere store virksomheter.
PS.
Neste gang du er i Sverige kan du jo sjekke ut hvilken side togene kjører på…